Karens krok

Huffda, mitt plutselige bloggengasjement tidligere i år forsvant visst som dugg for den stadig varmere, herlige vårsola. Uansett – jeg er tilbake, mai er her, eksamen nærmer seg og jeg har enda ikke satt skikkelig i gang med bacheloroppgaven enda den skal leveres innen måneden er omme. Hurra. Dermed må ikke mine kjære lesere (som jeg regner med det er ufattelig mange av) get their hopes up, som det heter.

Det kommer muligens noe vettugt snart. Kanskje en reaksjon på uvitende Sten Inge Jørgensens kommentar i sist Morgenbladet om at onde, rike (hallooo??!) norske bønder er skyld i at fattige, afrikanske bønder sulter ihjel fordi vi har lyst til å få LITT mer penger for produktene våre? Som påstår vi dumper vår eksportsubsidierte mat i Afrika (jada, regner med kjempemange afrikanere kjøper massevis av billig Jarlsbergost, er nok der problemet ligger…), mens disse ikke slipper til på våre markeder (selv om vi har null toll til alle verdens 50 fattigste land) slik at de kan eksportere seg ut av fattigdommen med mat en stakkars studine som meg skulle trodd de kanskje hadde litt godt av å spise selv. Men hva vet vel jeg…

Men ja – jeg har det litt travelt fremover, så den helt store bloggpostmengden bør ikke forventes. 

See ya’all soon!

Anagrammer er artige. Jeg er ganske gode på å løse dem, og syns det er ufattelig gøy å lage nye. Her er noen tilfeldige, småfestlige versjoner av navnet mitt fra et anagramprogram (A Gram Argon Ramp):

KAREN GOLMEN:
General Monk (generalmunken, det er meg!)
Mangle Krone (min personlige favoritt)
Earn Gel Monk (å tjene seg en gelemunk må jo være gøy?)
Earn Leg Monk (.. eller fortjene en munk, MED bein denne gang?)
Gal Knee Norm (tullete kneregel)
Groan Elk Men (jeg stønner over elgmenn! Mmm, niiiice..)
Organ Elk Men (.. og var det dette jeg stønnet spesielt på grunn av? Knis..)

Sjå kor artig ein kan ha det i kvardagen du…

Siden min gamle blogg, Nytt Fra Kjeller’n på blogg.sol.no, plutselig ble omgjort til en slags sjekkeportal, fant jeg ut at jeg ga opp hele opplegget og levde et liv i anonymitet. Men som dere vet, en engasjert jente som meg klarer ikke å la være å uttale seg og mene ting om andre ting særlig lenge, så nå er tiden inne for å komme med småkvass samfunnskritikk og mer eller mindre vettuge tanker og filosoferinger på web’en igjen. Selvfølgelig blir det også en del useriøsiteter – kanskje mest det egentlig. Den som lever får se..

Velkommen som leser er du i alle fall, og kommenter your ass off dersom du er enig eller uenig i det jeg skriver. Fri debatt er bra for demokratiet, har jeg hørt.

Vi blogges!