Karens krok

Archive for the ‘Personlig’ Category

I dag var en fin dag.

Man skal jo liksom ikke like mandager, men jeg er litt glad i den fresh start-følelsen den alltid bringer med seg. Jeg liker en ny start. Helga er full av utskeielser i alle slags syndige former – noe jeg forsåvidt setter veldig stor pris på der og da og ikke har noen planer om å slutte med – mens på mandag er alt slettet. For mye Cava på lørdag? Forrige uke det. Burde ikke sendt den meldinga, sa du? Helga, ferdig med den. Pottis på søndag? Vel, denne uka skal jeg trene uansett. På mandag ser man framover.

Men altså: i dag. Det skal innrømmes at man under uheldig påvirkning av enkelte medlemmer av kollektivet (les: den mannlige) ble sittende oppe aaaaaltfor sent og diskutere solsystemet (!), legalisering eller avkriminalisering av hasj og annet lurt, slik at jeg ikke akkurat kom meg opp halv 8 som jeg tenkte. Men det er greit det, politisk kvarter kan man alltids høre på podcast senere (hurra for podcast forresten!). Så ble det en behagelig rolig morgen da, med kaffe i koppen, kultur på radioen og nyheter på PC’en. Og så ble det finere vær enn meldt. Så kunne jeg ha på meg Converse i stedet for støvler, samt den fine, fine nye trenchcoaten min som jeg kjøpte i stedet for regnjakken jeg strengt tatt burde kjøpt – under en slags villfarelse om at trenchcoater også tåler regn. (Noe de forsåvidt også gjør, så lenge det er snakk om f.eks. Oslo-regn og IKKE Bergensregn.) Og så har jeg knallrød neglelakk på fra lørdag. Og er det noe som gjør en dag bedre, er det nettopp knall røde negler.

På lesesalen fortsatte hverdagstriumfen. Alt gikk helt strålende, jeg kom på mye smart til masteroppgaven (som jeg fikk skrevet ned til og med), leste mye og effektivt, kaffen var god, jeg leste en veldig fin tekst i Atrium (HF sitt studentmagasin) i lunsjen og fikk tak i alle bøkene jeg tenkte å låne på biblioteket. Dessuten regnet det slik at jeg likesågodt ble sittende lenge og tok igjen all den tapte tiden fra den sene morgenen min. Hah, ta den alle dere morgenfugler og A-mennesker!

Og så fikk jeg sendt reiseregningen min til UHR, slik at det straks detter inn 2000 kroner på kontoen min. (Som DESPERAT trenger påfyll. Intet nytt under solen der, med andre ord…)

Hjemme hadde jeg fått sakspapirene til første LS. Ok, det er kanskje ikke sånn kjempestas, men jeg gleder meg faktisk til møtet og var nysgjerrig på å se hva og hvor mye vi skal diskutere. Det blir nok litt.. Hilsen pampen. Kremt..

Resten av kvelden var det sosialisering med kollektivet. Hyggelige folk, altså. Og nå blogg. Og det var den mandagen.

Det var en fin dag.

(Og verdens mest meningsløse blogginnlegg, men det gjør ikke noe – jeg liker å sette pris på de små gleder i livet. Tenk.)

Se der ja – da ble det til slutt hybel på meg. Lien 24 er adressen det kommende året og besøk er alltid velkomment!

Nå gjelder det bare å finne seg en deltidsjobb så jeg faktisk har råd til å bo da. Det kan jo bli en aldri så liten utfordring med alle helgene mine som kommer til å bli tilbrakt i Oslo. Vel, vel. Det årner seg alltid for snille piker. Og meg. Heh.

Sommerdagene på bøgda er ellers relativt rolig. Så rolige faktisk, at jeg har begynt å friske opp metodekunnskapen til høstens masterinnspurt. Kan være nyttig. Jeg må jo være superstudent og bo på lesesalen, skal jeg klare å levere på under normert tid. Men det kan bli et kult prosjekt da! Fra Stjernø til SAK – stjerneideen som ble saklige samarbeid. Eller noe i den retningen. Skjønt – sakligheten på enkelte av utdanningsinstitusjonenes samarbeidsopplegg kan vel diskuteres. Lokale rektorers våte drømmer om om å bli et internasjonalt fremragende forsknings- og breddeuniversitet bare de får slått seg sammen med nabohøyskolen er vel en smule urealistiske, for å si det mildt. Og nå er jeg utrolig politisk ukorrekt, men det er greit, for dette blogginnlegget er lagt i kategorien «personlig».. Heh.

Bilder av den nye leiligheten:

.. betyr lite å gjøre – stort sett. Så da tenkte jeg at jeg burde prøve meg på bloggingen igjen. Inspirert av Hanne & Annas nye bloggiver  – og med et langt mindre ambisiøst saklighetsnivå enn opprinnelig – har jeg dermed nok en gang et håp om å få skrevet litt her.

Akkurat i dag savner jeg Oslo, så jeg drikker store krus med kaffe og leser Dagsavisen på nett. Det hjelper litt. Folka der nede er det verre med, men jeg innser jo at det er ikke mange ukene til vi sees igjen, så jeg burde skjerpe meg og heller nyte ferien og selskapet til de bra folka jeg faktisk får sett igjen her på Nordmøre. God plan.

For det er deilig å være hjemme på ferie. Faktisk. Nydelige, lange kveldsturer hver dag, turer på sjøen, iskaldt øl i godt selskap på holmene og late dager på verandaen med kvalitetslitteratur foran solbrillene. Vi er i gang med både Dostojevskij og Dawkins. Pretensiøst? Javel. Jeg mener uansett at livet er for kort til å lese søppel.

Livet er også for kort til å bruke sommeren foran PC’en, så jeg gir meg foreløpig. Hvis jeg ikke plutselig finner noe gøy jeg vil kommentere i nettavisene jeg skal kikke litt på da. For jeg må bare drikke opp kaffen først. Så ut. Og så litt True Blood. God plan.

… så har jeg vekket til live den gode, gamle bloggen min!

Et ambisiøst prosjekt indeed, i dette travle studentpolitikerlivet mitt. Men dog – av og til har jeg noe på hjertet som ikke kan skrives som leserbrev i Universitas eller Aftenposten, så da trenger jeg et medium å få det ut i. Derfor: blogg.

For dere (få) som vil følge med på hva som skjer her, har jeg likevel et hett tips: Don’t hold your breath… 🙂

Foreløpig oppdatering: Jeg jobber nå som fagpolitisk ansvarlig i NSU, bor i Oslo, gleder meg til juleferie og har det stort sett fint.

Det skjer jo søren meg hvert år nå. Snøen altså. Den kommer ikke til jul. Neheheeei da… Jula er grønn og våt. Nissen må bytte fra slede til bil snart. Men kommer den i januar da? Eller februar? I vintermånedene? Niks. Da regner det. Kaldt og surt vinterregn, med stormkast og vrengte paraplyer.

MEN! Hva skjer når kalenderen endelig bikker mars, den første vårmåneden, når snøklokker og krokus står i full blomst, påskeliljene knopper seg og dagene blir lengre? Joda – DA kommer snøen vettu. Og fryser i hjel de søte, små blomstene. Lager brunt byslaps i gatene og er bare til bry. Det skal sies: Jeg liker ikke snø. Slik sett er det litt småkjipt å bo i Norge. Jeg er absolutt ikke født med ski på bena; jeg syns langrenn er drepende kjedelig og kan ikke for mitt bare liv fatte at folk oppsøker fjellet og metervis med snø i påska når våren endelig er kommet.

Det skjedde igjen i morges. I går satt jeg ute i sola med kaffe mocca og Morgenbladet, i dag vasser jeg i slaps. Pokkers snø. Den bør søren meg være borte til jeg reiser hjem på påskeferie, for da skal jeg prøvekjøre lillebrors sportsbil.

Noen har De 10 Bud, andre har Koranen. Selv har jeg Nordahl Grieg:

Til Ungdommen
av Nordahl Grieg

Kringsatt av Fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm
-vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist der svar.
Ubygde kraftverk,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Har alltid vært utrolig fascinert av dette diktet, og det har i det siste gått opp for meg at det i stor grad tilsvarer min livsfilosofi på et vis.. Denne brennende troen på mennesket og dets verdi, og det å kjempe med kunnskap i stedet for våpen, er budskap som treffer meg midt i hjerterota. Jeg er uttalt pasifist, og har ikke tro på at vi løser konflikter med mer krig og uenighet. Så fra nå av, når mine militærglade sentervenner skal debattere forsvarspolitikk med meg, skal jeg konsekvent og uten unntak svare med Til Ungdommen-strofer: «Krig er forakt for liv. Fred er å skape.»

(Liten kuriositet til slutt: Diktet ble i sin tid skrevet til NSU:) Artig for en liten NSU-pamp som meg!)


Kategorier

november 2020
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  

Tvitringa mi:

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.