Karens krok

Dette var overskrifta på en Dag og Tid-artikkel i februar, som gjorde meg hinsides forbanna. Jeg visste forsåvidt om problemet fra før, men ikke at det var så ille…

Det jeg snakker om er AFP-ordninga. Forsåvidt ei grei ordning, for de som faktisk får den, men dette er på langt nær de som virkelig burde fått den. Bønder, fiskere og selvstendig næringsdrivende har f.eks. ikke rett på noen AFP-ordning, selv om de betaler en like stor andel av lønna si til Folketrygda de og, som de som får AFP. Forskjellen er bare at de ikke er fagorganiserte og arbeider i virksomheter med tariffavtale. LO og AP mener dermed at de ikke fortjener å få pensjonere seg tidlig og motta støtte, til tross for at det er i denne gruppen man finner de som er de virkelige sliterne i arbeidslivet. De hører tydeligvis ikke til det samme «alle» som i APs «alle skal med».

Ta bønder. Dersom du er bonde, kan du pensjonere deg i en alder av toogseksti. Da mottar du 100.000 kr i året å leve for. Ikke akkurat fett… Dessuten får du ikke pensjonspoeng for disse stakkars kronene, og du er nødt til å føre over gården på en etterkommer. Har du ingen etterkommer å gi gården til? Nei, da får du vel drive videre da, uansett hvor sliten du er, eller selge.
Hadde du derimot vært lærer, kost deg med lange sommerferier, påskeferier, juleferier, høstferier og vinterferier, samt sittet på rumpa stort sett hele dagen; se da kunne du derimot fått deg en pen liten sum årlig gjennom AFP. Og var du en indu­striarbeider som har tjent 334.000 kroner i gjennomsnitt, ville du med dagens ordning få 187.000 i AFP. Hadde bonden tjent samme beløp, ville han fortsatt bare fått 100.000.

Jeg skal ikke rakke ned på lærerne, de gjør en utrolig viktig jobb, det er ikke det. Poenget er bare å illustrere hvor urettferdig en slik ordning er. Bønder har ikke en gang ferie, og jobber beinhardt fysisk hver dag, hver uke og hver måned. Har man dessuten dyr, kommer stort sett dyras helse før bondens. Det er ikke særlig sjokkerende at kroppen da er utslitt når en er blitt 62.

Grunnen til at jeg brenner slik for denne saken, er fordi jeg nå ser hva den fører til i praksis. Faren min er selve bokeksemplet på hvor håpløs denne ordningen er. Han er nylig blitt 62 år, gåen i rygg og skuldre etter å ha drevet familiegården i 46 år og for lengst klar for å kutte ned på arbeidsmengden. Han har nå rett til å gå av med den tidligpensjonsordninga som tilbys bønder. Alternativet til gårdsdrifta er altså å leve for 100.000 i året, samt å overføre gården til meg eller min 1 år yngre bror. Siden jeg er student, er det umulig å føre gården over på meg; da får jeg ikke lenger rett på støtte fra Lånekassa, siden jeg som gårdseier ville hatt for stor ”formue” til å motta stipend. Broren min er nyutdanna styrmann i utenriksfart, og har få planer om å kutte ut dette lukrative yrket for å slite på et småbruk. Ordningen gjør det også umulig for faren min å føre gården over på mora mi – da må de i så fall skille seg først… Så da går han der og jobber med isjiassmertene sine, og med skulderbein som gnisser mot hverandre fordi leddputene er slitt bort etter et liv med tunge løft. Dag ut og dag inn. Avløsning er det lite av, for det er ingen som gidder å jobbe som kommunal avløser på ei lita øy, når man kan ta seg jobb i industrien eller på båt, og tjene minst det dobbelte.

Det er bittert for en datter å se på dette, og enda bitrere er det å vite at SP sitter i regjering med AP og er med på å tillate denne urettferdigheten, når faren min har vært politisk aktiv hele sitt voksne liv for nettopp dette partiet. Dette MÅ vi endre på, og det kjapt! Mange syns AFP-ordningen er overflødig uansett, men jeg mener den er overflødig så lenge den ikke gis til de som faktisk fortjener den… Nå syns jeg i grunn fagforeningsfolket har fått nok makt for en stund.

BA rapporterer i dag (27.02.08) at regjeringen er svært Oslo-dominert, og da særlig fra et vestlandsperspektiv. Dette er helt riktig, og ikke så rent lite tankevekkende.

De fire vestlandsfylkene, fra Møre og Romsdal i nord, til Rogaland i sør, har tilsammen 13 representanter i regjeringsapparatet (dvs. statsrådene + deres statssekretærer og politiske rådgivere), mot Oslo og Akershus sine 32! Det er litt forskjell, og det er ikke akkurat merkelig om denne skjeve sammensetningen får konsekvenser ift. ressursfordeling og bevilgninger.. I så fall er det på grensen til et demokratisk problem, siden en del av landet da vil bli forfordelt i forhold til resten (noe man ofte ser temmelig tydelige indikasjoner på).

BA sammenligner også antall innbyggere per representant. Gjett hvilket fylket som kommer aller dårligst ut, med hele 245 385 innbyggere bak sin ene representant? Riktig – Møre og Romsdal det ja. Heldigvis for oss er den ene representanten en Senterpartist:) Men selv ikke kvalitet foran kvantitet holder i denne sammenhengen; Oslo har bare 26 675 innbyggere for hver av sine 21 representanter.

Dette er noe regjeringen må tenke litt på framover. Det er greit at personenes dyktighet og innsatsvilje skal telle mer enn hvor man kommer fra i annsettelsen til en slik jobb, men jeg nekter å tro at det bare fins kompetente folk i hovedstadsområdet. Heldigvis har vi i Senterpartiet ikke overraskende den beste geografiske spredningen på våre representanter. Desentralister som vi er, vet vi at smarte og dyktige folk finnes i hele landet, og at man faktisk til og med kan ha litt videre perspektiv på enkelte områder, dersom en ikke har tilbrakt hele livet inne i Oslo.

Nå sier jeg ikke at Oslofolk er inkompetente, jeg sier bare at andre også kan gjøre en god jobb i regjeringskvartalet – det er en vesentlig forskjell her. Så til AP og SV spesielt: det er mulig å finne en statssekretær nord for Sinsenkrysset og, altså…

I hjemkommunen min har illsinte innbyggere som er motstandere av vindmøller dannet EVAK, Et Vindmøllefritt Aure Kommune. Det er ikke bare navnet som virker lite gjennomtenkt; noen som har hørt om klimautfordringer? Mangel på energi i Midt-Norge? Fornybar og ren energi heller enn fossil og forurensende? Tydeligvis ikke..

Det er en del utfordringer med vindmøller. De kan skade dyreliv, som havørnene på Smøla, og ja – jeg skjønner at de kan virke visuelt forstyrrende i et vakkert naturområde. Dessuten vil vi selvfølgelig helst ha de langt ute i havet hvor vi ikke ser dem alle sammen. MEN, når da denne teknologien ikke fins enda, og vi trenger ny energi NÅ, så syns jeg noen møller her og der er en ekstremt liten pris å betale for mer energi uten CO2-utslipp. Overvåk området et års tid, sørg for at møllene ikke plasseres i viktige dyrehabitat og bygg de et stykke unna allfarvei og på steder hvor man allerede har gjort visse inngrep i naturen. Jeg kan ærlig talt ikke fatte hva som er problemet. Det skal legges til at jeg ikke syns vindmøllene som står og svaier i vinden i horisonten er særlig stygge heller jeg da, der jeg ser de fra vågen uti Golma.

Slutt å syt, og tenk littegrann lenger enn deres egen nesetipp. Vindmøllene kommer nok uansett. Det gikk ikke så bra med Don Quijote heller…