Updates og litt politisk synsing

Posted by: Karen on: september 12, 2010

• In: Politikk
• 2 Comments

Bloggen lider av studentlivet tydeligvis. Vel, vel. Her kommer i alle fall litt oppdateringer siden sist.

Først av alt; jeg bor i Bergen igjen. Sært, men veldig hyggelig! Lien er mitt nye hjem, som jeg deler med 3 andre hyggelige studenter. Og så har jeg flyttet inn på min gamle lesesal, Lindstrøms. Man er da blitt «heltidsstudent» igjen. Det er fint det og, men jeg savner min gode, gamle studiekamerat Steinar da. Men ja, det går i lesing, tenking, kaffedrikking og smugkikking på han søte, blonde på innerste rekka. Godt, gammel lesesalsliv altså. Føles nesten ikke som om jeg har vært borte. (Noe jeg egentlig ikke helt liker, siden jeg strengt tatt har vokst mye som person på året mitt i Oslo, for å si det på en litt klein, selvhjelpsbok-måte…)

Anyways – jeg gjøre mye annet enn å studere da. Altfor mye, strengt tatt. Føler meg som ukependler til Oslo med all denne studentpolitikken. Men nå er det jo alltid veldig, veldig kjekt å komme til Oslo igjen da, så jeg klager ikke… Dessuten skal jo jeg og faggjengen min få utforme politikken til Norsk Studentorganisasjon på både dimensjonering og organisering av høyere utdanning samt utdanning og forskning. Kommer vi til å jobbe oss ihjel? Ja. Blir det utrolig bra politikk av det? Ja. Så er det verdt det? Ja. Håper jeg. Moro blir det uansett!

Og så var det denne partipolitikken da, som jeg helt har lagt på hylla. Men så klarer jeg jo ikke slutte å mene ting..så da får jeg få det ut her.

Først av alt: statsrådgavehysteriet. Jada, jada, klart de skulle rapportert det og skattet og ikke tatt i mot dem in the first place og alt det der, men come on; de har sagt unnskyld, det skal bli strengere rutiner – bli ferdig med det! Det er så ufattelig mange vitkigere ting som skjer her i verden mediene kunne skrevet om! Samme dag som Magnhilds omstridte armbånd var førstesidestoff i omtrent samtlige medier dukket følgende nyhetssak opp på dagbladet.no (som jeg for en gangs skyld faktisk sjekket den dagen): http://www.dagbladet.no/2010/09/10/nyheter/afghanistan/utenriks/krigsforbrytelser/13324058/ Hva med å skrive litt mer om hva som faktisk foregår i Afghanistan, hvor soldater vi liksom er allierte med slakter uskylde sivile og tar fingrene deres som jakttroféer? Eller hva med å skrive om hva som skjer etter flommen i Pakistan? Eller har de kanskje på magisk vis fått ordnet opp i alt siden vi ikke hører noe mer om dem? Og hva med en kritisk sak om nykolonialiseringen av Afrika, hvor Kina og India sikrer seg jordbruksareal for å fø egen befolkning, når afrikanerne åpenbart trenger denne jorda og maten selv? Dette er bare tre av omtrent en milliard viktigere ting media kunne brydd seg med heller enn noen smykker og tepper.

En annen sak er disse kraftlinjene. Jeg er selvsagt mot godt synlige luftspenn og for stor inngripen i ellers uberørt natur, men dette vestlandsopprøret kan jeg styre meg for, bygdejente og desentralist aldri så mye. Anne Viken skrev nylig en helt glitrende kronikk (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3806065.ece) om hvordan distriktene må slutte å fremstille seg som sutrende, Oslo-overkjørte turistdestinasjoner med lite annet å tilby enn fjord og fjell. Bygda er jo så utrolig mye mer! Klart naturen er et pluss, med frisk luft, fantastiske landskap, sjø og ikke minst god plass til en selv, barn, dyr og alt hva man nå enn måtte ønske å ha. Men dette er ikke i seg selv nok for en ambisiøs twenty-something som har studert i mange år i storbyen, og har vent seg til å ha alt av kulturtilbud, varer og tjenester i umiddelbar nærhet. Bygda må tilpasse seg. Som Anne Viken skriver: «Det virkar som om mange ikkje har forstått at mange av oss som tilhøyrer generasjon X er høgt utdanna og kan velge og vrake i arbeidsplassar over heile landet, samt i utlandet. Kvifor skal vi velge å busette oss i ein utkant med dårlige vegar overkjørt av cruiseskip, eit område utpeikt som kjelde til underhaldning og kvile av hjernen både av mange som bur der, og av sterke ekstreme krefter? Samfunnet må gi ut ny informasjon, eventuelt tilpasse seg oss, ellers kjem vi ikkje flyttande. Dei færraste aktuelle tilflyttarar tenner på turistreklame, ekstrem natur og overkøyringsretorikk. Det trengs arbeidsplassar og infrastruktur.» Det er så sant som det er sagt. Distriktene må legge av seg mindreverdighetskompleksene, og heller begynne å fremstille seg som attraktive steder hvor man kan leve et godt liv, både privat og profesjonelt. De må vise hva som er unikt med deres region, tilby spennende arbeidsplasser, satse på gode velferdstilbud (som faktisk ofte er bedre på bygda enn i byen) og tenke nytt i kulturtilbudet. Dette er ikke bare et lokalpolitisk ansvar; sivilsamfunnet med alle sine lokale ildsjeler som gjør et fantastisk frivillig arbeid må også komme på at det kanskje kan være en idé å finne på mer på bygda enn å springe på fjellet eller drive korps. Det er så mange der ute som holder på med utrolig spennende ting innen musikk, kunst, kultur og en enorm mengde lag og klubber – hvorfor kan man ikke styrke og fremme disse, og vise fram for potensielle tilflyttere alt hva en kan engasjere seg i? Og hvorfor ikke oppfordre – og kanskje til og med tilby litt støttemidler – til at noen av disse tilflytterne (eller hjemflytterne, som det faktisk som oftest er) starter sin egen kino, kafé, pub eller danseskole? Det er mange muligheter. Man må bare ikke være så redd for å prøve noe nytt. Bygdedyret kommer ikke og spiser en opp av den grunn nemlig.

Vel. Da var det sagt.

For å gjøre mitt lille personlige bidrag for å få unge, smarte, kreative sjeler til å flytte til distriktet mitt f.eks. (Nordmøre altså) legger jeg herved ut noen bilder av herligheten som jeg tok i sommer. Merk at det her er bilder av uteliv, kulturtilbud, lokalhistorie og ny, miljøvennlig teknologi. Ingen natur. (Selv om den er utrolig fin den også altså. Bare så det er sagt.)

Denne bildekrusellen krever javaskript.