Et sted å bo, takk?

Posted by: Karen on: juli 12, 2010

• In: Politikk
• Legg igjen en kommentar

Jeg er bostedsløs for tiden. Det er ikke så kjekt, når studiestart bare er en måned unna. Greia er at prisene i Bergen er blitt helt hinsides alt som kan kalles fornuftig på det ene året jeg har vært borte.. (Okei da, kanskje siden sist jeg var på boligjakt i Bergen, noe som strengt tatt er mer sånn 2 og et halvt år siden.) Men å skulle betale 4500 kroner for et rom på 10 m2 i et 5-mannskollektiv syns jeg er galskap – det ER bare ikke verdt så mye. Uansett. Heldigvis for meg vet jeg at det på et eller annet vis vil ordne seg. Jeg får meg alltids en deltidsjobb for å spe på studiestøtta mi og om alt annet skulle gå galt, har jeg alltids foreldrebanken som kan spytte i litt til husleia..

Så heldig er det ikke alle som er.

Er det en ting som burde vært gjennomregulert her til lands, så er det boligmarkedet. De kommunale boligene og samskipnadenes studentboliger kan gi noen få et billigere sted og bo og virker prisdempende ellers i markedet – men det er bare en dråpe i havet. Resten av oss må punge ut så godt som hele stipendet eller store deler av lønna til husleie, og betale blodpris til bolighaier og andre som er så heldige at de har eiendom i byene. For ikke å snakke om hva det koster å prøve å få kjøpt seg en leilighet når man er ung og ønsker å etablere seg. Det er nærmest umulig dersom man ikke har foreldre som kan bidra.

Jeg skulle ønske de rødgrønne faktisk fikk gjennomført den sosiale boligpolitikken de ønsker seg. Jeg skulle ønske 1000 nye studentboliger i året bare var første del av en massiv utbygging. Og jeg skulle ønske jeg hadde en hybel snart. En jeg har råd til.